Klatreekspedisjon til Frankrike

Lørdag den 16. oktober letta vi fra Gardermoen, med sekkene pakket med klatreutstyr og telt, klare for camping. Og klatring. Var litt usikker egentlig. Uansett, vi var en gjeng som dro ned et par dager før, for å handle utstyr. Kjekt det, måtte jo ha liggeunderlag og klatreutstyr så oppholdet skulle bli perfekt. Problemene hopet på seg, og kom for seint til Nice på lørdag, søndag holdt de stengt (er det mulig?) og mandag hadde google translate oversatt feil, så vi fikk ei handla på noen av disse dagene. Fikk utforsket Nice noen dager om ikke annet, og funnet ut at det det var en ganske ålreit by å henge i .

Havna i Nice. Regna kraftig til tider.

Vi møtte resten av klassen mandags formiddag på flyplassen og fikk ordna leiebiler. Deretter gikk turen mot Correns, en liten landsby ca to timer vest for Nice. Her lå campingplassen vi skulle bo på, og fem minutter til klatreområdet vi skulle leke på, med navn Châteauvert.
Dette klatrefeltet lå nede i en dal, hvor klatreveggene lå tett, med stor variasjon i vanskelighetsgrader.

Målene for turen var følgende: 

Bli trygg på egen ferdighet med klatring på led på borebolter
Oppfølging og veiledning av medstudenter på klatrefeltet
Lærerike studenttema (eksamensforberedelse)
Individuell oppfølging på egne mål med oppholdet i Frankrike
Bli kjent med ulike kommersielle måter å legge opp klatrevirksomhet
Opplevelse

 Mine egne mål for turen var mye av de samme. Klatring inne hadde jeg ingen erfaring med, og hadde kun vært noen turer på kvam og klatret på topptau før avreise. Dermed var klatring på led, og prøve å overvinne den hersens høydeskrekken hovedmålet mitt. Ellers var jeg som jeg alltid er på friluftslivtur, åpen for de fleste mål som blir satt av skolen. Til en grad.

Marianne på toppen av en heftig rute, klar for å tre topptau.

Første dagene gikk for min del med på å klatre på topptau. Fjella i Frankrike er annerledes enn her hjemme, og takene var forskjellige. Dermed gjaldt det å vende seg til klatringa der nede, og til å få inn en viss godfølelse. Om det i det hele tatt er noe som kan kalles for godfølelse for min del under klatring. Tok meg god tid om ikke annet til å bli kjent, og øve på led på korte ruter, hvor lærer kunne stå på toppen og se til at jeg tredde topptau riktig. Klatre på led og måtte tre topptau var for min del ganske nytt da vi lærte det på Gol, og det var først nå jeg fikk prøve det ut i praksis.

Et av målene var å bli trygg på å sikre. Tønna herja.

Det tok tid å vende seg til høyder, og det var flere ganger jeg måtte snu under oppholdet. Gikk ut for hardt, og skrekken kom sigende. Men følte stor mestring flere ganger, og syntes det var utrolig kjekt. Skal ikke skryte på meg noen heftige bestigninger under oppholdet, det holder jeg for meg selv. Kan røpe så mye at jeg klatra ti meter av en 6`er rute. På topptau. Awsome!

Studenttema. Oppheta diskusjon!

Et annet mål for turen var de herlige studenttamene som skulle gjennomføres to ganger daglig. Et kl 9.00, og den andre 14.00. Syntes i førsten det ble mye, men når det overraskende nok ikke var så kult å sette seg å lese på kveldstid i kompendiene, var det helt greit at dette ble gjennomført. Flere av temaene omhandlet klatring, og dermed var det veldig aktuelt i tillegg. Meget bra!






Vi skulle en dag til Eden Adventure klatrepark/høydepark. En kommersiell park hvor greia er å oppleve høyde, både ved å klatre, rutsje, og balansere. Alt i høyden. Var temmelig skummelt i starten, men etter hvert var ikke høydene like høye lenger, og dermed var det en fornøyd Thomas som kunne konstantere at dagen hadde vært artig.

Håvar leker seg i en bro

Andre syntes ikke det var like artig.

I tillegg til denne dagen, hadde vi og én dag med vandring i europas største canyon i Verdon. En flott vandring, hvor vi delte klassen i to, og startet på forskjellige steder. Det var en vandring med tuneller, trapper og rekkverk. Flotte utsiktspunkter var det og. Kjekk tur, og en kjempeopplevelse.

Tønna storkoste seg i Verdon.

Som om vi ikke hadde opplevd nok, hadde vi oss en tur til kystbyen Cassis, etter å ha vært i høydeparken. Dette ble en kort affære, da vi hadde en times tid til rådighet, men fikk gått langs bryggekanten og spist en is. Nydelig vær, og sydenstemning fult ut!
I en by hvor vi fikk mer enn tid til en is var i Aux. Vi dro på lørdagen, for å oppleve hovedstaden i Provance. Her slapp Vegard oss løs, og byen var klar for å inntas. Vi vandret rundt på egenhånd, og shoppet og spiste. Det gjorde godt med en hviledag etter mye klatring. Overskyet var det også denne dagen, noe som også var greit da vi gikk gatelangs. Været var stort sett fint. Varmt og godt på dagtid, men dunjakkekaldt på kveldstid.

Hele saueflokken i en av gatene i Aux.

Elise i godt driv på led, mens piro har klatret to taulengder.

Etter å ha kommet godt inn i klatringen, og klatret som gale de siste dagene, var det klart for reisen videre. Jeg, Marianne og Mikael dro videre til søster Myklebust i Avignon. Dette var en flott by, med mye god historie. Pavepalass, en halv bro, og Hennes og Mauritz butikk. I tillegg fikk vi oppleve stor gjestfrihet hos søster Myklebust, i sitt meget flotte hus. Her fikk vi slappet av og lest så smått, i tillegg til utforsket byen. I tillegg til å kunne få bo der, fikk vi kjørt lyntog. Var nesten større opplevelse enn all klatringa til sammen.

Klatretur til Frankrike var en stor opplevelse, som gav mersmak til det meste. Kanskje ikke franskmenn generelt, men klatreferie, og ikke minst klatring som en sosial aktivitet. Følte etter endt oppholdt at jeg hadde opplevdt mye, og at jeg var blitt en bedre klaterer.

Vannledning bygd av romerne

Blæra foran pavepalasset.

SB Uteskole tar ansvar! Barna skal oppleve natur!

Det skjedde mye i oktober. Studenttama skulle inn, bachelor ble påbegynt, jeg skulle snart ut på mitt livs lengste utenlandsopphold, og likevel hadde vi tatt på oss oppgaven med å lede en gjeng lavere utdannede medstudenter ut i naturen noen dager.

Heldigvis hadde jeg gått ruta noen ganger, pluss en medstudent som hadde "jogga" ruta noen dager før, så jeg følte meg trygg på at dette skulle gå bra. Turplanleggingen besto egentlig mest i å finne ut av hva og hvor mye mat som skulle med. Vi skulle være ni pers på tur, pluss hund, og jeg og veglederkollega Myklebust hadde tatt på oss oppgaven å kjøpe mat til hele bunchen. Vi handlet mat på rema dagen før, og vi hadde oppmøte utenfor meny dagen etter. Alt var selvfølgelig nøye planlagt.

Klare for motbakkeløp!

Hele gjengen i godt driv opp mot Helgasetre

Turen startet med at vi lystig lag tuslet innover Barsnesfjorden. Alle i ekstase over at Mikael hadde glemt liggerunderlag. Altså 0-1 til ungene. Etter å ha peisa forbi noen andre grupper som lagde kø i stigningene opp mot Helgasetre kom vi opp til området hvor planlagt leirplass var satt. Vi hadde en annen gruppe i nærheten, men valgte å distansere oss fra andre, og heller lage vår egen morro inne i skogen. Vi skulle ha gapahauk og rekordstort bål. Det var planen. Vi hadde som mål å la våre uvitende elever få prøve seg. Så orderen var at vi skulle hente vann, og de få lage bålplass og sørge for at alle ni skulle få en tørr sengeplass å sove på.

Et av mange trær som måtte til pers.

Det var flere som var passive i førsten, men etter litt enkel forklaring var aktiviteten i høygir. Trærne raste ned rundt oss, og bålet ble fort fyrt opp med fyrstikker, etter at en etter en måtte gi tapt i forsøket på fyr med flintsteinen som Magnus hadde med. Gapahauken ble etter mye prøving og feiling, og med eksperthjelp mot slutten, satt opp. Dermed kunne mørket bare komme, og middagen påbegynnes. Taco sto på menyen denne kvelden, og ansvarlige som vegledere skal være hadde vi kjøpt inn alt som trengtes. Problemet var at to pakker kjøttdeig lå igjen hjemme på elvatunet. Dermed måtte deler av pølsene til morgendagens lapskaus ofres, og en ny type tacorett ble oppfunnet. 0-2 til unga. Kvelden ble en trivelig affære, med mange røverhistorier og bålkos på høyt nivå. Som det sto i målene for turen, skulle vi ha stor quiz med heftig premiering til vinnern. Problemet var at det var ingen som hadde laget noen quiz, og derfor ble VG's  O'store Pippi Langstrømpe quiz kveldens underholdningsbidrag. 0-3. Det var stjerneklart denne kvelden, så når folk skulle krype i posen og fant ut at gapahauken kun telte plass til 6 pers, var det heldigvis tre staute karer som la seg under åpen himmel.

Passivt!

Dagen etter var det sol og pent vær, så vi tok oss god tid og inntok en god frokost. Målet for dagen var både Solvornnipa og Store Haugamelen, og det hele startet med bratt stigning opp mot nipa. Kart og kompass var et av målene for turen, så to av ungene fikk prøve seg med å lede opp. Opp kom vi, rett bak tåka. Læringsmessig bra, for kosen sin skyld ikke så bra. Men med Ol-floka titt og ofte, i tillegg til danskens sangdans, holdt humøret seg på topp, og ryggen ble fulg mot haugamelen. Grunnet mye tåke, og ikke veldig god respons fra resten av gruppa om å gå opp, tok vi et demokratisk valg og bestemte at vi skulle gå nedover mot breidesetre. Her ble det flott bål og god lunch, før vi tuslet nedover mot breidesetrevatnet for å finne leir.

Solvornnipa

Flott utsikt fra leirplass

Vi hadde muligheten til å slå leir nær en annen gruppe som også lå ved vannet, men etter en avgjørelse tatt av ungene selv, valgte vi å gå mot andre siden av vannet og finne vår egen plass. Her fant vi en flott leirplass nær vannet, og masse fin bålved. Dermed var det meste klart for en flott kveld. Med de positive opplevelsene som kom kvelden før var alle engasjerte og ivrig etter å skape en flott kveld. Bålrekord ble det denne kvelden, og til tross for færre pølser en planlagt ble det masse lapskaus og en finfin kveld. Siste dagen var det kun nedstigningen til kaupangersenteret som gjensto, så etter å ha hatt en særdeles rolig og avslappende morgen pakket vi sekkene og ruslet nedover grusveien som førte oss nedover bakkene.
Til tross for at vi kun hadde to netter i gapahauk bak oss, var det flere som slo på stortromma og fråtset i godteri i påvente av bussen skulle frakte oss hjem til Sogndal. Flott tur var det, i vakker natur og med flotte friske ungdommer.

Bålkos

Glade barn!

Under evalueringen vi hadde ved frokostbålet siste dagen kom det fram at alle var enige at det hadde vært en fin tur. De var fornøyde med å ha fått prøve seg på utfordringer de ikke kunne, og at de hadde fått være med i avgjørelsene som ble tatt. Eneste var at vi kunne vært klarere på når vi hadde pauser, og når luchen var planlag. Vi tok dette til oss og la det på minne. Ingen er perfekte, men er feil man lærer av!

Kaisa

Takker alle som var med for flott tur, også Kaisa. Hund på tur bør være obligatorisk!

Nærøyfjorden

Nærøyfjorden

Nærøyfjorden!

Skulle i uke 36, 7 - 9 september, ut og ro i Nærøyfjorden. Fjorden som UNESCO har satt på sin verdensarvliste og greier. Ikke noe tull. Selvfølgelig må B3 friluftsliv ha vært der. Fjorden er en arm ut i fra Aurlandsfjorden, som igjen er en del av Sognefjorden. Vår tur skulle starte i Undredalen, videre mot Dyrdal og inn til Gudvangen som ligger innerst i fjorden. Målene for turen var disse:

• Kjenne historia til sognafæringen og hvordan den vart brukt i Indre Sogn
• Hvordan bruke robåt i friluftsliv undervisning
• Gjennomføre trygg gruppeaktivitet på fjorden med robåt
• Gjennomføre studenttema med tema turisme, naturbasert turisme og økoturisme.  

Turen startet med en omvisning og prøvesmaking i hva seterdrift angår. Vi fikk høre om hvordan en lokal mann hadde startet opp en turismevirksomhet, hvor han fortalte om setersdrift, hvordan lage ost, og hvordan i det hele tatt starte opp en virksomhet og få det til å gå rundt. Vi fikk videre servert spekemat og ost, med forhåpentligvis hjemmelaget saft til. 

Klare for prøvesmaking

Etter dette satte vi oss i båtene, som for turen var sognafæringer, og satte kursen mot Dyrdal. Det var forskjellige typer båter, og jeg havnet i en åttring. Med elleve pers OG bagasje i. 
Noe innføring fikk vi ei, så takt var ikkeeksisterende store deler av turen, og beint fram gikk det i allefall ikke. Vi fikk kjennskap til fjellveggene på begge sider av fjorden, mens resten av klassen suste rundt i letthåndterlige sportsbiler å regne. Surna gjorde jeg og, når det etterhvert ble høy sjø, og den ikkeselvutnevnte kapteinen av en lærer manet til kryssing så ofte sjansen bød seg. Det ble en våt affære, men vi kom oss til slutt fram til Dyrdal, og fikk lagt i land. 

Håpløse kapteinen og ubrukelige mannskapet.

Dyrdal er en gammel husmannsplass med noen titalls hus. Plassen er fraflyttet idag, men mange bruker de som fritidsbolig, så det var oppussingsprosjekter på enkelte steder. Vi skulle derimot bo i en gammel skolebygning, med innlagt vann, do, og vannkoker. Lukus å regne for staute friluftslivstudenter som oss. Mye fritid fikk vi, og dagen gikk med på å lage god middag, høre på studenttema med turisme i fokus, og garnsetting. 

Dyrdal i bakgrunn

Dagen etter startet med at Brit hadde studentema, med bærekraftig utvikling som tema. Deretter satte vi oss i båtene og satte kurs mot andre siden av fjorden, til Styvi gård, og den gamle høvdingen Botolv Hov. Her fikk vi høre om Botolv sin kamp om vern av Nærøyfjorden som et kulturminne, og hvordan han og hans familie har levd langs fjorden i alle år. Den gamle høvdingen kjørte som regel rundt på elektrisk rullestol, og var dårlig til beins, men hadde et klart syn på gjerrige politikere som stadig prøver å styre unna de store naturdiskusjonene. Vi fikk en times forelesning om livet og kampen som han hadde kjempet, før vi fikk omvisning på museet som lå i andre etasje av låven. Her var det en stor samling av gamle kystredskaper, klær og utstyr. 

Styvi sett fra oven

Senere tok vi farvel på kaia, og rodde hjemover. Nå hadde vi fri hele dagen før middag og nytt studenttema på kvelden. Derfor ble det for min del, tur opp i sida for å lete etter en gammel husmannsplass. Denne var nå revet, og det var kun grunnmuren som sto igjen. Men fin tur var det, og med flott utsikt over fjorden.







Torsdagen skulle vi være ute og i båtene kl åtte om morgenen, grunnet tett program. Derfor var det opp tidlig og vaske oss ut. Deretter rodde vi innover i fjorden i bedagelig tempo, før vi hadde en stopp ved en vikinggrav og fikk høre noen gode røverhistorier fortalt av Odd-Lennart og Vegard. For min del, som for dagen hadde klart å karre meg til en liten fancy robåt med kun fire pers i, ble roturen over temmelig kjapt etter å ha satt meg i båten igjen. Det viste seg at eieren av båten bodde like ved, og vi måtte gi fra oss doningen, og gå de siste ti milene inn til Gudvangen, mens resten av klassen satt å kosa seg verre ute på fjorden, med allsang og øl. 

Vegard fikk endelig treffe idolet sitt i Gudvangen.

I Gudvangen, som må være Norges mest turistaktige sted, skulle vi få møte en vaskekte viking m/venner. Her fikk vi prøve det gamle vikingspillet "knattleik", som besto i å få en ball mellom to stenger, og overleve samtidig. Deretter ble det pil og bue skyting, og annet morro som vikingene i sin tid bedrev med når de skulle more seg. En liten tur inn i huset til vikingen ble det også, hvor vi fikk en innføring i denne turistattraksjonen og dens videre planer. Veldig interessant å høre hva de hadde fått til, og hvor stort de faktisk hadde planer om å utbygge videre.
Vi takket for oss, og følte at turen ble avsluttet på en riktig så fin måte. 

Klatring på Gol

Var i forrige uke på gol og klatret fra mandag til torsdag. Jeg tok brattkortkurset uka før, og hadde så og si aldri klatret før, noe som gjorde dette til ganske spennende for min del.

Før turen var det satt opp noen overordnede mål for uka, og dette var:

-Kjenne til de grove trekk i buldrehistoria
-Kjenne til buldring og hvordan
aktiviteten kan brukes i vegleiing
-Tilegning av trygg ferdsel kring lavlandsklippe
-Gjennomføre trygg gruppeaktivitet på lave klipper/klatrevegg med taubruk
-Kunne formidle gode sikringsrutiner ved klatring på klippe og ved rappell

 Som kjent, jeg hadde jo egentlig aldri klatra før, så disse målene var noe jeg stort gleda meg til å nå.

Klassen ble delt i to grupper da vi kom til Gol, og gruppa mi skulle starte kursuka på det meget berykta klatrefeltet med navn "Hullet". Her skulle vi få lov til å prøve rappelering, lære rappellfeste, sikring av topptaufeste, sette sikringer, og selv få lov til å klatre med naturlige sikringer. Med frykt for fjellvegger som jeg har, måtte gruppa mi starte med rappellering og alt det som hører med. Ikke noe artige greier egentlig;  lene seg bakover, stole på at tau og feste holer, pluss meg selv, noe jeg overhode ikke gjør. Men ble nå vandt med det, og klarte etter lang tid oppe i veggen å koble meg ut fra rappelltauet, og sette topptaufeste. Noe av det mer heftige jeg har gjort!

Stolt gutt!

Håvard smører seg oppover

Senere på dagen fikk vi innføring i å sette naturlige sikringer, noe som mot slutten av dagen skulle bli prøvd ut i praksis. Modig og uredd som jeg var, tok jeg likevel i bruk topptau da jeg klatra, og hadde et liksomtau for å få treninga i å sette sikringer. Til tross for en vegleder hengende rundt meg hele tida, og høyden ikke var i nærheten av den jeg tidligere på dagen måtte rappellere fra, følte jeg trangen til å snu, da høydeskrekken tok overhånd. Kjipt med tanke på det gode drivet jeg var kommet i, men får ta det en annen gang!

Tirsdagen skulle gruppa mi buldre, men været sa nei, og vi måtte tilbake til "Hullet". Her fikk vi innføring i hvordan man kan opprettholde aktivitet på klatrekurs uten å klatre. Så det ble teambuildning, lek og morro nede i skogen i stede. På ettermiddagen holdt vi på med litt repetisjon av toppfeste osv, og skulle få avslutte med å prøve nedfiring. Aldri har jeg vært mer glad i Martin Duås, som under meget vanskelige forhold, og utkobling av taubrems halvveis i veggen, fikk meg levende ned på trygg grunn, mer sjelvende enn noen gang.

Onsdag skulle bli en fin dag. Det regnet om nattan, men det var klarnet opp, og buldresteinene var blitt tørre og fine. Dette resulterte i en meget lærerik dag, hvor det ble mye klatring og mestringsfølelse. Selv om teknikk og klatrestyrke var totalt fraværende, og alle mulige juksetak ble tatt i bruk, kom jeg opp noen heftige 3+ ruter, og en 4- hvis man legger godvilja til. Fikk iallefall en fin dag, og buldring er en aktivitet som til og med en haldenser kan like.

Bevist på at Sondre kom opp

Siste dagen, torsdag, fikk vi selv velge hva vi ville aktivisere oss i. Det var mange ulike stasjoner, og jeg fikk sikra et par, pluss klatra tre meter på en rute som førstebestiger Setrom beskrev som meget, meget krevende. Dagen ble avsluttet til lunch, så det ble ikke så mye klatring. Det regnet denne dagen også, så forholdene var ikke de beste og jeg følte at kurset uansett hadde vært lærerikt for min del. Altså var jeg fornøyd.
Tiden før Frankrike skal jeg prøve å få øvd meg litt på enklere ruter, bli vandt med fjellvegger, og prøve å repetere litt av knuter og sikringer som vi lærte.



Flott uke var det iallefall, og klatring er ikke lengre hat. Prekæs!

Første innlegg

Hei, kjære bloggervenner, dette er min blogg!
Denne bloggen skal ikke være noe blogg som skal skaffe meg kjendisstatus av noe omfang, og det skal ikke være noe reklame her. Slikt tar jeg sterkt avstand fra.
Det som derimot kommer til å bli lagt ut på denne bloggen, er opplevelser, erfaringer, historier og ikke minst bilder fra mine ekstreme friluftslivsturer på egenhånd, og de litt mindre ekstreme turene i regi av Hisf.
Håper virkelig at dette førsteinnlegget fenget såpass at dere surfer innom et par ganger i uka, da denne vil bli oppdatert temmelig ofte. Prekæs!