Det skjedde mye i oktober. Studenttama skulle inn, bachelor ble påbegynt, jeg skulle snart ut på mitt livs lengste utenlandsopphold, og likevel hadde vi tatt på oss oppgaven med å lede en gjeng lavere utdannede medstudenter ut i naturen noen dager.
Heldigvis hadde jeg gått ruta noen ganger, pluss en medstudent som hadde "jogga" ruta noen dager før, så jeg følte meg trygg på at dette skulle gå bra. Turplanleggingen besto egentlig mest i å finne ut av hva og hvor mye mat som skulle med. Vi skulle være ni pers på tur, pluss hund, og jeg og veglederkollega Myklebust hadde tatt på oss oppgaven å kjøpe mat til hele bunchen. Vi handlet mat på rema dagen før, og vi hadde oppmøte utenfor meny dagen etter. Alt var selvfølgelig nøye planlagt.
 |
| Klare for motbakkeløp! |
 |
| Hele gjengen i godt driv opp mot Helgasetre |
Turen startet med at vi lystig lag tuslet innover Barsnesfjorden. Alle i ekstase over at Mikael hadde glemt liggerunderlag. Altså 0-1 til ungene. Etter å ha peisa forbi noen andre grupper som lagde kø i stigningene opp mot Helgasetre kom vi opp til området hvor planlagt leirplass var satt. Vi hadde en annen gruppe i nærheten, men valgte å distansere oss fra andre, og heller lage vår egen morro inne i skogen. Vi skulle ha gapahauk og rekordstort bål. Det var planen. Vi hadde som mål å la våre uvitende elever få prøve seg. Så orderen var at vi skulle hente vann, og de få lage bålplass og sørge for at alle ni skulle få en tørr sengeplass å sove på.
 |
| Et av mange trær som måtte til pers. |
Det var flere som var passive i førsten, men etter litt enkel forklaring var aktiviteten i høygir. Trærne raste ned rundt oss, og bålet ble fort fyrt opp med fyrstikker, etter at en etter en måtte gi tapt i forsøket på fyr med flintsteinen som Magnus hadde med. Gapahauken ble etter mye prøving og feiling, og med eksperthjelp mot slutten, satt opp. Dermed kunne mørket bare komme, og middagen påbegynnes. Taco sto på menyen denne kvelden, og ansvarlige som vegledere skal være hadde vi kjøpt inn alt som trengtes. Problemet var at to pakker kjøttdeig lå igjen hjemme på elvatunet. Dermed måtte deler av pølsene til morgendagens lapskaus ofres, og en ny type tacorett ble oppfunnet. 0-2 til unga. Kvelden ble en trivelig affære, med mange røverhistorier og bålkos på høyt nivå. Som det sto i målene for turen, skulle vi ha stor quiz med heftig premiering til vinnern. Problemet var at det var ingen som hadde laget noen quiz, og derfor ble VG's O'store Pippi Langstrømpe quiz kveldens underholdningsbidrag. 0-3. Det var stjerneklart denne kvelden, så når folk skulle krype i posen og fant ut at gapahauken kun telte plass til 6 pers, var det heldigvis tre staute karer som la seg under åpen himmel.
 |
| Passivt! |
Dagen etter var det sol og pent vær, så vi tok oss god tid og inntok en god frokost. Målet for dagen var både Solvornnipa og Store Haugamelen, og det hele startet med bratt stigning opp mot nipa. Kart og kompass var et av målene for turen, så to av ungene fikk prøve seg med å lede opp. Opp kom vi, rett bak tåka. Læringsmessig bra, for kosen sin skyld ikke så bra. Men med Ol-floka titt og ofte, i tillegg til danskens sangdans, holdt humøret seg på topp, og ryggen ble fulg mot haugamelen. Grunnet mye tåke, og ikke veldig god respons fra resten av gruppa om å gå opp, tok vi et demokratisk valg og bestemte at vi skulle gå nedover mot breidesetre. Her ble det flott bål og god lunch, før vi tuslet nedover mot breidesetrevatnet for å finne leir.
 |
| Solvornnipa |
 |
| Flott utsikt fra leirplass |
Vi hadde muligheten til å slå leir nær en annen gruppe som også lå ved vannet, men etter en avgjørelse tatt av ungene selv, valgte vi å gå mot andre siden av vannet og finne vår egen plass. Her fant vi en flott leirplass nær vannet, og masse fin bålved. Dermed var det meste klart for en flott kveld. Med de positive opplevelsene som kom kvelden før var alle engasjerte og ivrig etter å skape en flott kveld. Bålrekord ble det denne kvelden, og til tross for færre pølser en planlagt ble det masse lapskaus og en finfin kveld. Siste dagen var det kun nedstigningen til kaupangersenteret som gjensto, så etter å ha hatt en særdeles rolig og avslappende morgen pakket vi sekkene og ruslet nedover grusveien som førte oss nedover bakkene.
Til tross for at vi kun hadde to netter i gapahauk bak oss, var det flere som slo på stortromma og fråtset i godteri i påvente av bussen skulle frakte oss hjem til Sogndal. Flott tur var det, i vakker natur og med flotte friske ungdommer.
 |
| Bålkos |
 |
| Glade barn! |
Under evalueringen vi hadde ved frokostbålet siste dagen kom det fram at alle var enige at det hadde vært en fin tur. De var fornøyde med å ha fått prøve seg på utfordringer de ikke kunne, og at de hadde fått være med i avgjørelsene som ble tatt. Eneste var at vi kunne vært klarere på når vi hadde pauser, og når luchen var planlag. Vi tok dette til oss og la det på minne. Ingen er perfekte, men er feil man lærer av!
 |
| Kaisa |
Takker alle som var med for flott tur, også Kaisa. Hund på tur bør være obligatorisk!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar