Klatring på Gol

Var i forrige uke på gol og klatret fra mandag til torsdag. Jeg tok brattkortkurset uka før, og hadde så og si aldri klatret før, noe som gjorde dette til ganske spennende for min del.

Før turen var det satt opp noen overordnede mål for uka, og dette var:

-Kjenne til de grove trekk i buldrehistoria
-Kjenne til buldring og hvordan
aktiviteten kan brukes i vegleiing
-Tilegning av trygg ferdsel kring lavlandsklippe
-Gjennomføre trygg gruppeaktivitet på lave klipper/klatrevegg med taubruk
-Kunne formidle gode sikringsrutiner ved klatring på klippe og ved rappell

 Som kjent, jeg hadde jo egentlig aldri klatra før, så disse målene var noe jeg stort gleda meg til å nå.

Klassen ble delt i to grupper da vi kom til Gol, og gruppa mi skulle starte kursuka på det meget berykta klatrefeltet med navn "Hullet". Her skulle vi få lov til å prøve rappelering, lære rappellfeste, sikring av topptaufeste, sette sikringer, og selv få lov til å klatre med naturlige sikringer. Med frykt for fjellvegger som jeg har, måtte gruppa mi starte med rappellering og alt det som hører med. Ikke noe artige greier egentlig;  lene seg bakover, stole på at tau og feste holer, pluss meg selv, noe jeg overhode ikke gjør. Men ble nå vandt med det, og klarte etter lang tid oppe i veggen å koble meg ut fra rappelltauet, og sette topptaufeste. Noe av det mer heftige jeg har gjort!

Stolt gutt!

Håvard smører seg oppover

Senere på dagen fikk vi innføring i å sette naturlige sikringer, noe som mot slutten av dagen skulle bli prøvd ut i praksis. Modig og uredd som jeg var, tok jeg likevel i bruk topptau da jeg klatra, og hadde et liksomtau for å få treninga i å sette sikringer. Til tross for en vegleder hengende rundt meg hele tida, og høyden ikke var i nærheten av den jeg tidligere på dagen måtte rappellere fra, følte jeg trangen til å snu, da høydeskrekken tok overhånd. Kjipt med tanke på det gode drivet jeg var kommet i, men får ta det en annen gang!

Tirsdagen skulle gruppa mi buldre, men været sa nei, og vi måtte tilbake til "Hullet". Her fikk vi innføring i hvordan man kan opprettholde aktivitet på klatrekurs uten å klatre. Så det ble teambuildning, lek og morro nede i skogen i stede. På ettermiddagen holdt vi på med litt repetisjon av toppfeste osv, og skulle få avslutte med å prøve nedfiring. Aldri har jeg vært mer glad i Martin Duås, som under meget vanskelige forhold, og utkobling av taubrems halvveis i veggen, fikk meg levende ned på trygg grunn, mer sjelvende enn noen gang.

Onsdag skulle bli en fin dag. Det regnet om nattan, men det var klarnet opp, og buldresteinene var blitt tørre og fine. Dette resulterte i en meget lærerik dag, hvor det ble mye klatring og mestringsfølelse. Selv om teknikk og klatrestyrke var totalt fraværende, og alle mulige juksetak ble tatt i bruk, kom jeg opp noen heftige 3+ ruter, og en 4- hvis man legger godvilja til. Fikk iallefall en fin dag, og buldring er en aktivitet som til og med en haldenser kan like.

Bevist på at Sondre kom opp

Siste dagen, torsdag, fikk vi selv velge hva vi ville aktivisere oss i. Det var mange ulike stasjoner, og jeg fikk sikra et par, pluss klatra tre meter på en rute som førstebestiger Setrom beskrev som meget, meget krevende. Dagen ble avsluttet til lunch, så det ble ikke så mye klatring. Det regnet denne dagen også, så forholdene var ikke de beste og jeg følte at kurset uansett hadde vært lærerikt for min del. Altså var jeg fornøyd.
Tiden før Frankrike skal jeg prøve å få øvd meg litt på enklere ruter, bli vandt med fjellvegger, og prøve å repetere litt av knuter og sikringer som vi lærte.



Flott uke var det iallefall, og klatring er ikke lengre hat. Prekæs!