mandag 27. september 2010

Nærøyfjorden

Nærøyfjorden

Nærøyfjorden!

Skulle i uke 36, 7 - 9 september, ut og ro i Nærøyfjorden. Fjorden som UNESCO har satt på sin verdensarvliste og greier. Ikke noe tull. Selvfølgelig må B3 friluftsliv ha vært der. Fjorden er en arm ut i fra Aurlandsfjorden, som igjen er en del av Sognefjorden. Vår tur skulle starte i Undredalen, videre mot Dyrdal og inn til Gudvangen som ligger innerst i fjorden. Målene for turen var disse:
  • Kjenne historia til sognafæringen og hvordan den vart brukt i Indre Sogn
  • Hvordan bruke robåt i friluftsliv undervisning
  • Gjennomføre trygg gruppeaktivitet på fjorden med robåt
  • Gjennomføre studenttema med tema turisme, naturbasert turisme og økoturisme.  

Turen startet med en omvisning og prøvesmaking i hva seterdrift angår. Vi fikk høre om hvordan en lokal mann hadde startet opp en turismevirksomhet, hvor han fortalte om setersdrift, hvordan lage ost, og hvordan i det hele tatt starte opp en virksomhet og få det til å gå rundt. Vi fikk videre servert spekemat og ost, med forhåpentligvis hjemmelaget saft til. 
Klare for prøvesmaking










Etter dette satte vi oss i båtene, som for turen var sognafæringer, og satte kursen mot Dyrdal. Det var forskjellige typer båter, og jeg havnet i en åttring. Med elleve pers OG bagasje i. 
Noe innføring fikk vi ei, så takt var ikkeeksisterende store deler av turen, og beint fram gikk det i allefall ikke. Vi fikk kjennskap til fjellveggene på begge sider av fjorden, mens resten av klassen suste rundt i letthåndterlige sportsbiler å regne. Surna gjorde jeg og, når det etterhvert ble høy sjø, og den ikkeselvutnevnte kapteinen av en lærer manet til kryssing så ofte sjansen bød seg. Det ble en våt affære, men vi kom oss til slutt fram til Dyrdal, og fikk lagt i land. 
Håpløse kapteinen og ubrukelige mannskapet.
Dyrdal er en gammel husmannsplass med noen titalls hus. Plassen er fraflyttet idag, men mange bruker de som fritidsbolig, så det var oppussingsprosjekter på enkelte steder. Vi skulle derimot bo i en gammel skolebygning, med innlagt vann, do, og vannkoker. Lukus å regne for staute friluftslivstudenter som oss. Mye fritid fikk vi, og dagen gikk med på å lage god middag, høre på studenttema med turisme i fokus, og garnsetting. 
Dyrdal i bakgrunn




Dagen etter startet med at Brit hadde studentema, med bærekraftig utvikling som tema. Deretter satte vi oss i båtene og satte kurs mot andre siden av fjorden, til Styvi gård, og den gamle høvdingen Botolv Hov. Her fikk vi høre om Botolv sin kamp om vern av Nærøyfjorden som et kulturminne, og hvordan han og hans familie har levd langs fjorden i alle år. Den gamle høvdingen kjørte som regel rundt på elektrisk rullestol, og var dårlig til beins, men hadde et klart syn på gjerrige politikere som stadig prøver å styre unna de store naturdiskusjonene. Vi fikk en times forelesning om livet og kampen som han hadde kjempet, før vi fikk omvisning på museet som lå i andre etasje av låven. Her var det en stor samling av gamle kystredskaper, klær og utstyr. 
Styvi sett fra oven
Senere tok vi farvel på kaia, og rodde hjemover. Nå hadde vi fri hele dagen før middag og nytt studenttema på kvelden. Derfor ble det for min del, tur opp i sida for å lete etter en gammel husmannsplass. Denne var nå revet, og det var kun grunnmuren som sto igjen. Men fin tur var det, og med flott utsikt over fjorden.







Torsdagen skulle vi være ute og i båtene kl åtte om morgenen, grunnet tett program. Derfor var det opp tidlig og vaske oss ut. Deretter rodde vi innover i fjorden i bedagelig tempo, før vi hadde en stopp ved en vikinggrav og fikk høre noen gode røverhistorier fortalt av Odd-Lennart og Vegard. For min del, som for dagen hadde klart å karre meg til en liten fancy robåt med kun fire pers i, ble roturen over temmelig kjapt etter å ha satt meg i båten igjen. Det viste seg at eieren av båten bodde like ved, og vi måtte gi fra oss doningen, og gå de siste ti milene inn til Gudvangen, mens resten av klassen satt å kosa seg verre ute på fjorden, med allsang og øl. 
Vegard fikk endelig treffe idolet sitt i Gudvangen.



I Gudvangen, som må være Norges mest turistaktige sted, skulle vi få møte en vaskekte viking m/venner. Her fikk vi prøve det gamle vikingspillet "knattleik", som besto i å få en ball mellom to stenger, og overleve samtidig. Deretter ble det pil og bue skyting, og annet morro som vikingene i sin tid bedrev med når de skulle more seg. En liten tur inn i huset til vikingen ble det også, hvor vi fikk en innføring i denne turistattraksjonen og dens videre planer. Veldig interessant å høre hva de hadde fått til, og hvor stort de faktisk hadde planer om å utbygge videre.
Vi takket for oss, og følte at turen ble avsluttet på en riktig så fin måte. 



tirsdag 14. september 2010

Klatring på Gol

Var i forrige uke på gol og klatret fra mandag til torsdag. Jeg tok brattkortkurset uka før, og hadde så og si aldri klatret før, noe som gjorde dette til ganske spennende for min del.

Før turen var det satt opp noen overordnede mål for uka, og dette var:

-Kjenne til de grove trekk i buldrehistoria
-Kjenne til buldring og hvordan
aktiviteten kan brukes i vegleiing
-Tilegning av trygg ferdsel kring lavlandsklippe
-Gjennomføre trygg gruppeaktivitet på lave klipper/klatrevegg med taubruk
-Kunne formidle gode sikringsrutiner ved klatring på klippe og ved rappell

 Som kjent, jeg hadde jo egentlig aldri klatra før, så disse målene var noe jeg stort gleda meg til å nå.

Klassen ble delt i to grupper da vi kom til Gol, og gruppa mi skulle starte kursuka på det meget berykta klatrefeltet med navn "Hullet". Her skulle vi få lov til å prøve rappelering, lære rappellfeste, sikring av topptaufeste, sette sikringer, og selv få lov til å klatre med naturlige sikringer. Med frykt for fjellvegger som jeg har, måtte gruppa mi starte med rappellering og alt det som hører med. Ikke noe artige greier egentlig;  lene seg bakover, stole på at tau og feste holer, pluss meg selv, noe jeg overhode ikke gjør. Men ble nå vandt med det, og klarte etter lang tid oppe i veggen å koble meg ut fra rappelltauet, og sette topptaufeste. Noe av det mer heftige jeg har gjort!

Stolt gutt!
Håvard smører seg oppover


Senere på dagen fikk vi innføring i å sette naturlige sikringer, noe som mot slutten av dagen skulle bli prøvd ut i praksis. Modig og uredd som jeg var, tok jeg likevel i bruk topptau da jeg klatra, og hadde et liksomtau for å få treninga i å sette sikringer. Til tross for en vegleder hengende rundt meg hele tida, og høyden ikke var i nærheten av den jeg tidligere på dagen måtte rappellere fra, følte jeg trangen til å snu, da høydeskrekken tok overhånd. Kjipt med tanke på det gode drivet jeg var kommet i, men får ta det en annen gang!

Tirsdagen skulle gruppa mi buldre, men været sa nei, og vi måtte tilbake til "Hullet". Her fikk vi innføring i hvordan man kan opprettholde aktivitet på klatrekurs uten å klatre. Så det ble teambuildning, lek og morro nede i skogen i stede. På ettermiddagen holdt vi på med litt repetisjon av toppfeste osv, og skulle få avslutte med å prøve nedfiring. Aldri har jeg vært mer glad i Martin Duås, som under meget vanskelige forhold, og utkobling av taubrems halvveis i veggen, fikk meg levende ned på trygg grunn, mer sjelvende enn noen gang.

Onsdag skulle bli en fin dag. Det regnet om nattan, men det var klarnet opp, og buldresteinene var blitt tørre og fine. Dette resulterte i en meget lærerik dag, hvor det ble mye klatring og mestringsfølelse. Selv om teknikk og klatrestyrke var totalt fraværende, og alle mulige juksetak ble tatt i bruk, kom jeg opp noen heftige 3+ ruter, og en 4- hvis man legger godvilja til. Fikk iallefall en fin dag, og buldring er en aktivitet som til og med en haldenser kan like.


















Bevist på at Sondre kom opp
Siste dagen, torsdag, fikk vi selv velge hva vi ville aktivisere oss i. Det var mange ulike stasjoner, og jeg fikk sikra et par, pluss klatra tre meter på en rute som førstebestiger Setrom beskrev som meget, meget krevende. Dagen ble avsluttet til lunch, så det ble ikke så mye klatring. Det regnet denne dagen også, så forholdene var ikke de beste og jeg følte at kurset uansett hadde vært lærerikt for min del. Altså var jeg fornøyd.
Tiden før Frankrike skal jeg prøve å få øvd meg litt på enklere ruter, bli vandt med fjellvegger, og prøve å repetere litt av knuter og sikringer som vi lærte.



Flott uke var det iallefall, og klatring er ikke lengre hat. Prekæs!

onsdag 1. september 2010

Første innlegg

Hei, kjære bloggervenner, dette er min blogg!
Denne bloggen skal ikke være noe blogg som skal skaffe meg kjendisstatus av noe omfang, og det skal ikke være noe reklame her. Slikt tar jeg sterkt avstand fra.
Det som derimot kommer til å bli lagt ut på denne bloggen, er opplevelser, erfaringer, historier og ikke minst bilder fra mine ekstreme friluftslivsturer på egenhånd, og de litt mindre ekstreme turene i regi av Hisf.
Håper virkelig at dette førsteinnlegget fenget såpass at dere surfer innom et par ganger i uka, da denne vil bli oppdatert temmelig ofte. Prekæs!