Klatreekspedisjon til Frankrike

Lørdag den 16. oktober letta vi fra Gardermoen, med sekkene pakket med klatreutstyr og telt, klare for camping. Og klatring. Var litt usikker egentlig. Uansett, vi var en gjeng som dro ned et par dager før, for å handle utstyr. Kjekt det, måtte jo ha liggeunderlag og klatreutstyr så oppholdet skulle bli perfekt. Problemene hopet på seg, og kom for seint til Nice på lørdag, søndag holdt de stengt (er det mulig?) og mandag hadde google translate oversatt feil, så vi fikk ei handla på noen av disse dagene. Fikk utforsket Nice noen dager om ikke annet, og funnet ut at det det var en ganske ålreit by å henge i .

Havna i Nice. Regna kraftig til tider.

Vi møtte resten av klassen mandags formiddag på flyplassen og fikk ordna leiebiler. Deretter gikk turen mot Correns, en liten landsby ca to timer vest for Nice. Her lå campingplassen vi skulle bo på, og fem minutter til klatreområdet vi skulle leke på, med navn Châteauvert.
Dette klatrefeltet lå nede i en dal, hvor klatreveggene lå tett, med stor variasjon i vanskelighetsgrader.

Målene for turen var følgende: 

Bli trygg på egen ferdighet med klatring på led på borebolter
Oppfølging og veiledning av medstudenter på klatrefeltet
Lærerike studenttema (eksamensforberedelse)
Individuell oppfølging på egne mål med oppholdet i Frankrike
Bli kjent med ulike kommersielle måter å legge opp klatrevirksomhet
Opplevelse

 Mine egne mål for turen var mye av de samme. Klatring inne hadde jeg ingen erfaring med, og hadde kun vært noen turer på kvam og klatret på topptau før avreise. Dermed var klatring på led, og prøve å overvinne den hersens høydeskrekken hovedmålet mitt. Ellers var jeg som jeg alltid er på friluftslivtur, åpen for de fleste mål som blir satt av skolen. Til en grad.

Marianne på toppen av en heftig rute, klar for å tre topptau.

Første dagene gikk for min del med på å klatre på topptau. Fjella i Frankrike er annerledes enn her hjemme, og takene var forskjellige. Dermed gjaldt det å vende seg til klatringa der nede, og til å få inn en viss godfølelse. Om det i det hele tatt er noe som kan kalles for godfølelse for min del under klatring. Tok meg god tid om ikke annet til å bli kjent, og øve på led på korte ruter, hvor lærer kunne stå på toppen og se til at jeg tredde topptau riktig. Klatre på led og måtte tre topptau var for min del ganske nytt da vi lærte det på Gol, og det var først nå jeg fikk prøve det ut i praksis.

Et av målene var å bli trygg på å sikre. Tønna herja.

Det tok tid å vende seg til høyder, og det var flere ganger jeg måtte snu under oppholdet. Gikk ut for hardt, og skrekken kom sigende. Men følte stor mestring flere ganger, og syntes det var utrolig kjekt. Skal ikke skryte på meg noen heftige bestigninger under oppholdet, det holder jeg for meg selv. Kan røpe så mye at jeg klatra ti meter av en 6`er rute. På topptau. Awsome!

Studenttema. Oppheta diskusjon!

Et annet mål for turen var de herlige studenttamene som skulle gjennomføres to ganger daglig. Et kl 9.00, og den andre 14.00. Syntes i førsten det ble mye, men når det overraskende nok ikke var så kult å sette seg å lese på kveldstid i kompendiene, var det helt greit at dette ble gjennomført. Flere av temaene omhandlet klatring, og dermed var det veldig aktuelt i tillegg. Meget bra!






Vi skulle en dag til Eden Adventure klatrepark/høydepark. En kommersiell park hvor greia er å oppleve høyde, både ved å klatre, rutsje, og balansere. Alt i høyden. Var temmelig skummelt i starten, men etter hvert var ikke høydene like høye lenger, og dermed var det en fornøyd Thomas som kunne konstantere at dagen hadde vært artig.

Håvar leker seg i en bro

Andre syntes ikke det var like artig.

I tillegg til denne dagen, hadde vi og én dag med vandring i europas største canyon i Verdon. En flott vandring, hvor vi delte klassen i to, og startet på forskjellige steder. Det var en vandring med tuneller, trapper og rekkverk. Flotte utsiktspunkter var det og. Kjekk tur, og en kjempeopplevelse.

Tønna storkoste seg i Verdon.

Som om vi ikke hadde opplevd nok, hadde vi oss en tur til kystbyen Cassis, etter å ha vært i høydeparken. Dette ble en kort affære, da vi hadde en times tid til rådighet, men fikk gått langs bryggekanten og spist en is. Nydelig vær, og sydenstemning fult ut!
I en by hvor vi fikk mer enn tid til en is var i Aux. Vi dro på lørdagen, for å oppleve hovedstaden i Provance. Her slapp Vegard oss løs, og byen var klar for å inntas. Vi vandret rundt på egenhånd, og shoppet og spiste. Det gjorde godt med en hviledag etter mye klatring. Overskyet var det også denne dagen, noe som også var greit da vi gikk gatelangs. Været var stort sett fint. Varmt og godt på dagtid, men dunjakkekaldt på kveldstid.

Hele saueflokken i en av gatene i Aux.

Elise i godt driv på led, mens piro har klatret to taulengder.

Etter å ha kommet godt inn i klatringen, og klatret som gale de siste dagene, var det klart for reisen videre. Jeg, Marianne og Mikael dro videre til søster Myklebust i Avignon. Dette var en flott by, med mye god historie. Pavepalass, en halv bro, og Hennes og Mauritz butikk. I tillegg fikk vi oppleve stor gjestfrihet hos søster Myklebust, i sitt meget flotte hus. Her fikk vi slappet av og lest så smått, i tillegg til utforsket byen. I tillegg til å kunne få bo der, fikk vi kjørt lyntog. Var nesten større opplevelse enn all klatringa til sammen.

Klatretur til Frankrike var en stor opplevelse, som gav mersmak til det meste. Kanskje ikke franskmenn generelt, men klatreferie, og ikke minst klatring som en sosial aktivitet. Følte etter endt oppholdt at jeg hadde opplevdt mye, og at jeg var blitt en bedre klaterer.

Vannledning bygd av romerne

Blæra foran pavepalasset.